MIN KJÆRE BROR – Jeg kan ikke lenger nekte meg gleden av å tilbringe noen uker hos dere på Churchhill, slik du så vennlig innbød meg til da vi sist skiltes, og dersom det passer godt for deg og mrs. Vernon å ta imot meg nå, håper jeg derfor at jeg om noen få dager kan bli presentert for en søster jeg så lenge har ønsket å bli kjent med. Mine gode venner her ber meg innstendig og med den største hengivenhet om å forlenge oppholdet, men deres gjestfrie og muntre sinnelag gjør at de tar mer del i selskapslivet enn det som passer min nåværende situasjon og sinnstilstand; og jeg ser utålmodig frem til den stunden da jeg får dele deres herlige tilbaketrukne tilværelse.
Jeg lengter etter å bli kjent med deres kjære små barn og vil så gjerne vinne en plass i deres hjerter. Snart får jeg bruk for all min styrke, for jeg skal skilles fra min egen datter. Hennes kjære fars langvarige sykdom hindret meg i å gi henne den oppmerksomheten som både plikten og kjærligheten tilsa, og jeg har altfor god grunn til å frykte at guvernanten som jeg overlot henne til, ikke var oppgaven voksen. Jeg har derfor bestemt meg for å sette henne på en av de beste privatskolene i byen, og på veien til dere får jeg anledning til å følge henne dit selv. Som du ser, er jeg fast bestemt på ikke å bli nektet adgang til Churchhill. Det ville virkelig smerte meg dypt å vite at det ikke sto i din makt å ta imot meg.
Din dypt takknemlige og hengivne søster, S. VERNON.
